Redder dyreunger

I høst- og vinterhalvåret blir mange arter utsatt for jakt. Men yngletidsfredningen som skal gi dyrene fred om våren og sommeren respekteres heller ikke. Hvert år må NOAH klage på vedtak om skyting – og klagene kan redde liv.

Mens dyrene er på sitt mest sårbare og passer på sine unger, drives det utstrakt avliving av dem i mange kommuner – såkalt "skadefelling». Dermed blir deres unger satt i hjelpeløs tilstand – i strid med dyrevelferdslovern. I noen tilfeller tas også ungene livet av.

NOAHs klager redder liv

«Skadefellingsforskriften» som gjaldt frem til 2020, ga kommuner og fylkesmenn hjemmel til å tillate skyting, fanging og dreping av flere arter hvis noen mener de gjør «skade» på deres eiendom eller næring. Også den nye niltforskriften av 2020 gir hjemmel til skadefelling, men med noen endringer. Flere kommuner er svært liberale med å gi tillatelser – også for rødlistede arter.

Siden år 2000 trappet NOAH opp arbeidet med klager på en rekke skadefellingstillatelser. Eksempler på saker NOAH har engasjert seg i er blant annet årlige fellingstillatelser på gjess som beiter gress, rutinemessige tillatelser til hijakt på rev med begrunnelse i at rev tar lam på beite, og årlige tillatelser til skyting av den rødlistede oteren, laksand og kvinand fordi de spiser fisk i populære «fiskeelver» og avliving av rødlistet ærfugl på grunn av de spiser på skjell. NOAH har også flere ganger klaget på tillatelser til avliving av måker og svaner på grunn av deres beskyttelse av ungene sine.

"Siden år 2000 trappet NOAH opp arbeidet med klager på en rekke skadefellingstillatelser."

De første årene viste det seg svært vanskelig å få omgjort skadefellingsløyver – kommunene var lite villige til å innrømme feil bruk av forskriften. Men etter hvert begynte NOAH også å få medhold. I 2006 hindret NOAH skyting av 3 otere i Gloppenelva. Direktoratet for Naturforvaltning tok klagen til følge, med begrunnelse i at oteren er en del av den opprinnelige faunaen på Vestlandet, og at oterens næringssøk i Gloppenelva må betegnes som normalt. Dette var en viktig prinsipiell seier for oteren, som betød at en mer restriktiv linje må gjelde for å gi tillatelse til skyting.1

NOAH sendte også gjentatte klager på at Jølster kommune i årevis hadde gitt tillatelse til hijakt på rev hvor revunger ble drept i hiet, uten dokumentasjon på «skade» på sau. I 2006 skrev endelig Fylkesmannen til NOAH at mange av NOAHs argumenter er korrekte og bør bli tatt hensyn til ved senere behandling, og at Jølster kommune ikke kan fortsette med å tildele hijakt/skadefellingløyve på rev i yngletidsfredinga, uten mer dokumentasjon. Dermed førte NOAHs klager til redning av revunger.2

I 2008 tok Fylkesmannen i Sogn og Fjordane klagene fra NOAH på skadefelling av fiskemåser i Gaupne til følge, og uttalte at tillatelsene til skyting var i strid med forskriftene.3

"Klagene redder liv, og hindrer at dyre- og fugleunger blir foreldreløse og sulter i hjel."

I oktober 2018 fikk NOAH medhold i klage på Florø kommune, som samme sommer gå grunneiere lov til å skyte 38 grågjess fordi de beitet i åkeren.4 Det var ulovlig å skyte fuglene. Dette var et signal om at "bestandsregulerende" skadefelling er ulovlig.

Men til tross for flere prinsipielle seire som har bidratt til å stramme inn praksisen i noen kommuner, har en utstrakt liberal bruk av forskriften bidratt til at mange dyr tas livet av i yngletiden. Det er også stor forskjell i hvordan NOAHs klager behandles. I 2017 klaget NOAH eksempelvis på ni tilfeller av skyting av gås som gresset – og fikk medhold i 5 saker. I den ene var saksbehandlingstiden så lang at gjessene var skutt for lenge siden.

Stadig flere dyr blir offer for «skadefelling» - de siste årene har NOAH også klaget på tillatelser til å skyte hakkespett som hakker på hus, skarv som spiser fisk, bever, hjort, elg og kystsel som driver normalt næringssøk. Klagene redder liv, og hindrer at dyre- og fugleunger blir foreldreløse og sulter i hjel. Men det trengs også andre grep for å stanse masseavlivingen av ville dyr i yngletiden.

Holdningsarbeid overfor kommuner

Holdningene hos kommuner og fylkesmenn åpner for de utstrakte bruddene på yngletidsfredningen. Mange ganger bryter også myndighetene forskriften. NOAH har årlig siden 2006 sendt skriv til alle kommuner og fylkesmenn med fokus på «skadefellingsforskriften», dens utbredte feilpraktisering og konsekvensene for dyrelivet.

"NOAH har årlig siden 2006 sendt skriv til alle kommuner og fylkesmenn med fokus på «skadefellingsforskriften», dens utbredte feilpraktisering og konsekvensene for dyrelivet."

Skadefelling som er i strid med forskriften er blant annet: Skadefelling uten at det foreligger skade av vesentlig økonomisk betydning, skadefelling som benyttes som bestandsregulerende tiltak, skadefelling som utføres før skaden har oppstått og uten at andre tiltak har vært forsøkt for å avverge skade, skadefelling på grunnlag av naturlig predasjon og flerårige tillatelser til skadefelling. Men alle disse ugyldige begrunnelsene er flittig brukt som unnskyldning for å ta livet av dyr. Loven brytes dermed regelmessig av flere av de lokale viltmyndighetene i Norge. NOAHs årlige skriv presiserer hva loven krever, og oppfordrer til å ikke bryte bestemmelsene om skadefelling. Gradvis har flere kommuner svart NOAH at de har strammet inn sin praksis. Noen kommuner har også begynt holdningsskapende arbeid for å øke toleransen for dyrelivet – eksempelvis Oslo kommune som har laget brosjyre om grevling hvor det beskrives hvordan man kan leve med grevling i hagen, og eventuelt hvordan man man gjør hagen mindre attraktiv for grevling dersom man ikke vil ha den der – istedenfor å skyte dyrene.5

Arbeid mot «skadefellingsforskriften»

Det viktigste arbeidet for å redde dyrs liv i yngletiden er imidlertid å få endret forskriften. Dette har NOAH arbeidet med over mange år, men flere nye versjoner av forskriften har blitt stanset av politikerne. «Skadefellingsfrskriften», som gjaldt inntil 2020, var fra 1997 og svært liberal. Den inneholdt 56 fugle- og dyrearter som kan tas livet av i hekke- og yngletiden hvis noen mener de «gjør skade», herunder også en rekke arter som er rødlistet. Til og med sterkt truede arter er på listen.

"Forskriften inneholder en rekke arter som kan tas livet av i hekke- og yngletiden hvis noen mener de «gjør skade», herunder også en rekke arter som er rødlistet."

Noe av det mest problematiske er at noen dyr og fugler til og med kan drepes uten tillatelse, av grunneier selv. Fortsatt skal grunneier ha prøvd andre forebyggende tiltak først, men i og med at ingen registrerer hvilke dyr grunneierne tar livet av i yngletiden, vet man heller ikke om de faktisk overholder forskriften. I 2016 fikk NOAH eksempelvis tips om at grevlinger systematisk ble tatt livet av i et nabolag i Skien.6 Kommunen hadde «gjort avtale» med en fangstmann som de rutinemessig henviste hageeiere til – uten noen sjekk av om de overholdt forskriften og hadde brukt andre tiltak. Det kom frem at 40 grevlinger årlig ble tatt livet av i det aktuelle området. NOAH klaget til kommunen, som fraskrev seg ansvar. Og siden ingen bortsett fra den utnevnte «fangstmannen» selv hadde oversikt over situasjonene hvor grevlingene ble fanget og skutt i felle, ble NOAH møtt med skuldertrekk fra myndighetene.

Den eneste måten å få en bedre beskyttelse av de ville dyrene i yngletiden er endring av forskriften. NOAH har gjennom flere innspill til Miljødirektoratet bedt om en gjennomgang av forskriften.

"Viltforskriften som trådte i kraft 1. april 2020 innebar en generell innstramming med hensyn til skadefelling, og NOAH hadde dermed fått et visst gjennomslag."

I 2009 kom første utkastet til ny forskrift. Det var visse innstramminger av grunneiers rett til å vilkårlig avlive dyr, og forslaget konkretiserte hvilke typer skadefellinger som ikke kan godtas, som avliving av dyr fordi de spiser fisk, eller bruk av sperregarn som medfører drukningsdød for ærfugl. Men NOAH så også at forslaget til ny forskrift hadde vesentlige mangler. Alle dyr bør ha et grunnleggende vern i yngletiden ved å fjerne adgangen til fri avliving av dyr og fugler. NOAH påpekte også at direktoratet primært burde vurdere en vesentlig annen tilnærming til konflikter mellom dyr og mennesker enn det en skadefellingsforskrift representerer. En forskrift med større vekt på tillatte forebyggende tiltak og tillate ikke-letale tiltak overfor dyr for å forebygge konflikter, burde erstatte «skadefellingsforskriften».

"Alle dyr bør ha et grunnleggende vern i yngletiden ved å fjerne adgangen til fri avliving av dyr og fugler."

Imidlertid ble hele forskriftsprosessen lagt på is i 2009, og forskriften ble ikke sendt på høring igjen før i 2014. Også denne gang var forslaget en klar forbedring fra nåværende forskrift, med tydelig forståelse for at skadefellingspraksisen nå er for utstrakt. NOAH svarte igjen på høring, og bidro til debatt om praksisen rundt skadefelling. Men igjen var politikerne uinteresserte i å bedre vernet for ville dyr i yngletiden. Ikke overraskende var Senterpartiet i bresjen her, og gikk ut med krav om at grunneiere fortsatt skulle få skyte dompapp og meiser om de mente de gjorde «skade».7 Dessverre hadde heller ikke de andre partiene engasjement for de ville dyrene, og forskriften ble igjen satt på vent.

NOAH purret gjentatte ganger på Miljødirektoratet om at det var akutt behov for endring av den gamle forskriften, men fikk unnvikende svar. I 2017 fikk NOAH svar om at de jobber med saken, men at det ikke er politisk vilje for en ny forskrift. NOAH hadde i 2018 møte med miljøminister Ola Elvestuen (V) om en rekke problemer for de ville dyrene i norsk natur – blant annet «skadefellingsforskriften».

I 2019 kom endelig ny forskrift på høring - denne gangen en viltforskrift som inneholdt regler om både skadefelling og andre handlinger mot ville dyr. Forskriftsutkastet var svært dårlig for dyrene, også med hensyn til skadefelling. Imidlertid protesterte NOAH sterkt, og ble hørt på flere punkter. Viltforskriften som trådte i kraft 1. april 2020 innebar en generell innstramming med hensyn til skadefelling.8 I tillegg til at andre løsninger må være prøvd og det skal dokumenteres at skaden er av "vesentlig økonomisk betydning", har et nytt vilkår kommet til; tiltaket skal være "egnet" til å stoppe skaden. Dette betyr i henhold til Miljødirektoratet at "Dette betyr bl.a. at kommunen ikke kan gi tillatelser til felling av f.eks. et bestemt antall beitende gjess (...)".9 Miljødirektoratet sier videre til NOAH: «Det blir utvidet adgang til å flytte i stedet for å avlive vilt som gjør skade.» Miljødirektoratet har også tatt vekk flere rødlistede arter fra listen, selv om flere fortsatt er opplistet. Det er særlig måkearter som har fått sterkere vern. "Støy" er tatt vekk fra forskriften som årsak til skadefelling, og enkelte andre innstrammende formuleringer ble lagt til. Dessverre gir forskriften fortsatt adgang til at grunneiere kan skadefelle flere arter uten tillatelse - noe som er det største problemet ved reglene. Men for å kartlegge omfanget av skadefelling, er det nå påbudt å melde inn til myndighetene og omgi begrunnelse hver gang man tyr til skadefelling.

NOAH har fått gjennomslag på flere punkter, men jobber videre for å forby skadefelling av grunneiere, og begynte fra april 2020 å sende ut et nytt brev til kommuner og fylkesmenn med oppfordring til å jobbe for økt toleranse for ville dyr, og ikke gi tillatelse til skadefelling.

Kilder

  1. "
    Nei til felling av oter", NRK Vestlandet, 31.08.06, https://www.nrk.no/sognogfjordane/nei-til-felling-av-oter-1.930659
  2. https://www.firdatidend.no/protesterer-mot-hijakt/
  3. https://www.sognavis.no/article/20080404/SISTENYTT/304049996/1001
  4. Avgjørelse på klage fra NOAH på skadefelling av gås av Florø kommune, oktober 2018
  5. "GREVLING I HAGEN? Tips & råd", Bymiljøetaten, Oslo Kommune, 2013, https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13279072-1524731599/Innhold/Natur%2C%20kultur%20og%20fritid/Tur%20og%20friluftsliv/Dyr%20i%20Oslo/Grevling%20i%20hagen_Bymiljøetaten.pdf
  6. "NOAH: – På kanten av loven", NRK Telemark, 26.09.16, https://www.nrk.no/telemark/noah_-_-pa-kanten-av-loven-1.13150081
  7. "Krever rett til å skyte dompap og blåmeis", Dagbladet, 25.02.14, https://www.dagbladet.no/nyheter/krever-rett-til-a-skyte-dompap-og-blameis/61768546
  8. "Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften)", Lovdata, https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-04-01-565
  9. Mail fra Miljødirektoratet til NOAH, 01.04.2020