Hindrer jaktoppdrett

Mange er uvitende om at jegere oppdretter og setter ut dyr for å trene jakthunder og for å jakte på dem. NOAH jobber for et forbud mot å avle dyr kun for å skyte dem, og har klart å stoppe oppdrett og jakt på utsatte ender. NOAH har også klart å få forbud mot all jakthundtrening på ville dyr i fangenskap.

I flere land er det en stor industri bak oppdrett av fugler og pattedyr i fangenskap – for så å sette dem ut slik at jegere har mer å skyte på eller trene jakthundene på. Få er klar over at slik aktivitet også foregår i Norge.

Godseiere setter ut ender for jakt

Da det i 2015 ble kjent at den norske grunneieren Leopold Løvenskiold hadde importert 6000 ender til Norge for "eksklusiv jakt", kom det også frem at denne type "viltstell" på ingen måte er uvanlig i Norge.1 Siden importen denne gang var ulovlig kunne NOAH anmelde. Men det faktum at 6000 andunger var klekket på en avlstasjon i nærheten av Stockholm, og kjørt i pappesker den lange veien til Løvenskiolds gods, bekymret tydeligvis ingen offentlige instanser.2 På samme måte som kyllinger i industrialisert husdyrhold, hadde disse fugleungene aldri hatt en mor. Og da de i samlet flokk ble sluppet ut i godseierens jaktmarker noen uker før jakt, var de totalt uerfarne for livet i naturen. Derfor ble de fôret opp i området hvor skyterampene var beleilig plassert. Også flere andre grunneiere hadde samme år importert andunger fra avl - slik de også hadde gjort årene før. I kjølvannet av Løvenskiold-saken skrev en tidligere jeger kronikk i Dagens Næringsliv om jakten han en gang hadde deltatt i: "Få timer senere har 50.000 norske kroner byttet hender og 100 døde og skadede oppdrettsender samles opp. Skrytebilde blir tatt før endene kastes i søppelsekker for destruksjon."3

"Mange er uvitende om at jegere oppdretter og setter ut dyr for å trene jakthunder og for å jakte på dem."

Veterinærinstituttet peker på at dyr avlet i fangenskap har vanskeligheter med å finne mat og skjul i naturen, og at det i selve avlen "ofte (er) dyrevelferdsmessige problemer i driften". "Utsetting bør kun tillates som et ledd i en planlagt oppbygging av en levedyktig populasjon av en viltart, ikke for at jegerne skal få flere skuddsituasjoner den aktuelle sesongen", fastslo de.4 Rådet for dyreetikk har også flere ganger vurdert denne aktiviteten og i sin seneste uttalelse (2017) om oppdrett av ender konkluderte de med: ”Rådet for dyreetikk mener at hensynet til dyrenes velferd, helse og miljø bør veie tyngre enn ønsket om å tilby jakt som eksklusiv underholdning. Vi betrakter derfor jakt på utsatte oppavlede stokkandkyllinger som en uetisk jaktform og anbefaler at videre innførsel og jakt forbys.”5

NOAH vinner andesaken

NOAHs anmeldelse av Løvenskiold Fossum for ulovlig import av fugler var begynnelsen på slutten av godseiernes underholdningsjakt på importerte tamender. Etter dette ble det allment kjent at flere norske godseiere i det stille hadde drevet med slik jakt i mange år. Både i 2016 og 2017 fikk godseierne tillatelse til å fortsette med utsetting for jakt, og begge årene klaget NOAH. Samtidig utredet Vitenskapskomiteen, hvor NOAH også hadde sendt innspill, konsekvensene av slik jakt, og konkluderte i 2017 med at jakten både skadet naturen og dyrene: «VKM konkluderer at import og utsetting av tamme ender i Norge gir risiko for negative konsekvenser for både biologisk mangfold, vannkvalitet, dyrehelse og dyrevelferd. (…) Dødeligheten for ender som er satt ut, er blitt målt til å være høyere enn for ville ender. Dødeligheten er forårsaket av at fuglene blir spist av rovdyr, sult, frost, feilernæring og også jakt, ettersom det er antatt av halvparten blir skadeskutt.»6

"NOAHs anmeldelse av Løvenskiold Fossum for ulovlig import av fugler var begynnelsen på slutten av godseiernes underholdningsjakt på importerte tamender."

Det var for sent for endene som ble satt ut sommeren 2017, men vinteren 2017 fikk NOAH medhold i klagen: Miljødirektoratet mente at tillatelse til å sette ut ender ikke kunne forsvares på bakgrunn av ny kunnskap. Nordskog sendte klage på vegne av godseierne, og mente at jakten hadde betydelig «samfunnsinteresser». De prøvde også å få tillatelse til et «prøveprosjekt»: «Et slikt forskningsprogram vil kreve en prøveperiode over noen år, med forutsigbare rammer for aktørene, hvor en fortsetter praksisen slik den føres i dag. Næringsaktørene har sagt seg villige til å delta i en slik forskning». Miljødirektoratet lot seg imidlertid ikke overbevise. Før saken ble oversendt departementet, skrev de: «Vi har ingen tradisjon for at dyrelidelser aksepteres ved aktiviteter som i realiteten kun drives som ren rekreasjon eller underholdning. (…) Med den kunnskap som nå er tilgjengelig vurderer direktoratet at utsetting av ender for jaktformål verken er dyrevelferdsmessig forsvarlig eller forsvarlig for naturmangfoldet. (…) Miljødirektoratet mener at det ikke er behov eller grunnlag for å iverksette et forskningsprogram som foreslått, for ytterligere å kartlegge konsekvensene av arrangert jakt på utsatte ender.»

"Dermed var det klart at oppavling, import og utsetting av ender til jakt ikke lenger er tillatt i Norge."

NOAH sendte også kommentarer til Norskogs klage til departementet. I august var endelig Klima- og miljødepartementets konklusjon klar, og det var full seier for fuglene og NOAH: «Departementet støtter direktoratets vurdering om at de interessene som foreligger i dette tilfellet ikke rettferdiggjør det potensialet for skade på naturmangfoldet og dyrelidelser som beskrives i VKM-rapporten.»7 Dermed var det klart at oppavling, import og utsetting av ender til jakt ikke lenger er tillatt i Norge.

NOAH setter fokus på fasan- og rapphøneoppdrett

Samtidig med NOAHs fokus på tamendene som ble brukt til jakt, fikk vi flere tips om en annen type oppdrett av fugler til jaktformål: Fasaner og rapphøner ble systematisk avlet opp for å settes ut til jakthundtrening - begge arter innført til Norge for nettopp jaktformål, og i liten grad i stand til å klare seg selv i norsk natur.

Fugleunger ble satt ut for å være «trenings-objekter» for jakthunder. De ble skremt, jaget og få overlevde vinteren. Hvorvidt fuglene også døde i forbindelse med jakthundtrening eller ble jaktet på etterpå, kunne ingen instanser svare klart på. Men det syntes å være underforstått at fuglene måtte «fornyes» årlig, og dermed egentlig ble satt ut i strid med dyrevelferdslovens krav om at dyr ikke skal etterlates i hjelpeløs tilstand. Vitner la frem dokumentasjon for NOAH på at fugler hadde blitt jaget av hunder i innestengte områder, satt ut samme dag som de skulle brukes til trening og «snurret», det vil si ristet manuelt, før de ble satt ut, for at de skulle bli svimle og sitte der de ble satt ut til hundene var klare. Alle disse praksisene er tydelige brudd på dyrevelferdsloven. I tillegg fikk NOAH kjennskap til at fuglehundklubbene i årevis hadde importert egg, omsatt fugler til jakttrening og ikke minst satt ut fugler til slik trening uten tillatelser.

"Fugleunger ble satt ut for å være «trenings-objekter» for jakthunder. De ble skremt, jaget og få overlevde vinteren."

NOAH anmeldte i 2017 flere fuglehundklubber for ulovlig utsetting av tamfugl. Anmeldelsene ble henlagt, og NOAH klaget på dette. Men involverte personer innrømmet i media at ulovligheter ble begått: «I mange år, til og med 2013, så var det en utstrakt ulovlig smugling av rugeegg i foreningens regi (…) Trolig er sannheten at veldig mange foreninger i Norge har operert på denne måten (…)».8

"NOAH anmeldte i 2017 flere fuglehundklubber for ulovlig utsetting av tamfugl."

Man skulle tro at dokumentasjon på lovbrudd skulle få Miljødirektoratet og Mattilsynet til å innta en kritisk holdning til jaktklubbene. Men da NOAH tok kontakt med etatene for å melde vår bekymring om utnyttingen av oppdrettsfugler til jakttrening, viste det seg at det motsatte var tilfelle. Begge etater hadde takket ja til å være med på et møte med klubbene om hvordan de kunne «ordne opp i jussen», som det ble sagt på møtet.9 På møtet skal Miljødirektoratet ha uttalt at «i tiden fremover skal vi sitte på sidelinjen og se på om dette blir bra. 2018 blir å se på som et forsøksår». Mattilsynet på sin side skal ha sagt at de har «tommelen verken opp eller ned i forhold til trening på utsatt fugl».

Myndighetene innrømmer dyrevelferdsproblemer

Det skulle vise seg at Mattilsynet hadde vanskelig for å avklare om dette i det hele tatt var lovlig behandling av dyr. I et brev til Miljødirektoratet i 2018, skrev de: ”Mattilsynet har som nevnt ikke tilstrekkelig innsikt i hvordan utsetting av rapphøns og fasaner foregår i dag. Vi er blant annet usikre på om disse dyrene egentlig settes ut i naturen for å bli viltlevende, eller om man kalkulerer med at disse dyrene skal dø i løpet av relativt kort tid. Hvis sistnevnte er tilfelle, er det rimelig å anta at aktiviteten ikke drives i tråd med dyrevelferdsloven.”10 Og i brev til NOAH i mai avslørte de at de meget godt vet at dyrene ikke klarer seg: ”Rapphøns blir normalt ikke satt ut for å bli ville.”11

Miljødirektoratet viste seg å ikke være mer logiske. Etter å ha fått vite at Mattilsynet ikke kan gå god for at aktiviteten ikke bryter dyrevelferdsloven, ga de likevel tillatelse til alle søknadene om utsetting av fasan og rapphøne i 2018. Av tillatelsene fremgår det at direktoratet ikke kan si hva skjer med fuglene: De skriver at fuglene ikke skal jaktes på og «blir dermed ikke avlivet», samtidig som de skriver at det beste hadde vært om dyrene ble fôret «etter jaktslutt» for at de ikke skal sulte ihjel - men at oppdrettede fugler «er mindre tilpasset et liv i fri og har derfor mindre overlevelse». Direktoratet skriver også at «Det foreligger heller ikke noe godt kunnskapsgrunnlag om hvilke effekter større utsettinger av fasan og rapphøne har for det øvrige naturmangfoldet.» Dette hindret dem likevel ikke i å la utsettingen fortsette.

"Tross at Mattilsynet ikke kan gå god for at aktiviteten ikke bryter dyrevelferdsloven, ble det likevel gitt tillatelse til alle søknadene om utsetting av fasan og rapphøne i 2018."

Både Mattilsynet og Miljødirektoratet ga samtidig uttrykk for at de ønsket at Vitenskapskomiteen skal vurdere utsetting av fasan og rapphøne. Miljødirektoratet skrev: «Miljødirektoratet ser et klart behov for å skaffe bedre kunnskap om dyrevelferden ved den omsøkte aktiviteten. Det tas sikte på å innhente en vurdering fra VKM, som forventes ferdigstilt ila 2019-2020.»12 Mattilsynet hadde samtidig gjort det klart at de ikke har kunnskap til å si “hvorvidt aktiviteten foregår innenfor regelverket i dag», at det var «rimelig å anta at fasan og rapphøns som settes ut, blir utsatt for påkjenninger og belastninger slik tilfellet er for stokkendene» og at det også var «rimelig å anta at aktiviteten ikke drives i tråd med dyrevelferdsloven § 28, jf. over».13 Men i mars 2019 skrev Miljødirektoratet: «Når det gjelder behovet for økt kunnskap, har Miljødirektoratet og Mattilsynet sammen vurdert at det pr i dag ikke er et behov for en vurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø om risikoen for påvirkning på naturmangfoldet eller redusert dyrevelferd ved denne aktiviteten.”14 Ingen forklaring ble gitt, og Mattilsynets svar til NOAH på hvorfor ikke fasanene og rapphønene lenger vurderes på samme vis som endene, var ganske enkelt at det var en «annen aktivitet». Høsten 2018 var både Mattilsynet og Miljødirektoratet bekymret for fuglene og miljøet, men mars 2019 ville ikke etatene engang ha mer kunnskap. Det er nærliggende å mistenke at instansene utsettes fra politisk trykk for å føye seg etter jaktinteressene.

NOAH klaget på samtlige tillatelser som ble gitt, men fikk ikke medhold. Tvert imot mente departementet at man ikke kunne vurdere dyrevelferd i tillatelser til å sette ut "fremmede organismer". Dette er selvsagt absurd, da dyrevelferdsloven gjelder for alle, og NOAH sendte protester til alle relevante etater - inkludert Sivilombudsmannen (SOM). SOM ga NOAH medhold i at departementet ikke hadde begrunnet godt nok sin avvisning av dyrevelferd, og sendte våren flere 2020 spørsmål til Klima- og miljødepartementet. I oktober 2019 sendte dessuten Landbruks- og matdepartementet oppdrag til Mattilsynet om å utrede regler for eller forbud mot utsetting av fasan og rapphøne.15 NOAH sendte dermed oppfordring til Miljødirektoratet om å ikke gi ytterligere tillatelser før en avklaring, og innspill til Mattilsynet om å velge et forbud. NOAH fortsetter kampen for at dyr ikke skal oppdrettes kun for å bli skutt.

Norsk jaktoppdrett – del av et internasjonalt problem

Både fasan og rapphøne er opprinnelig importert til Europa fra Asia av jakthensyn. Det landet som produserer og eksporterer flest fasan- og rapphøneegg fra dyr i fangenskap er Frankrike, og avlsdyrene sitter i bur.16 Eggproduksjon til salg og oppdrett av fugleunger til utsetting for jakt og jakttrening er storindustri i mange land. I England settes 30-40 millioner oppdrettsfugler ut årlig.17 Avsløringer av oppdrett i trange nettingbur og ubehagelige innretninger plassert i nebbet for å unngå hakking, førte til at myndighetene ønsket strengere regler. Men på grunn av lobbyvirksomhet fra jegere falt forslaget, og debatten i England fortsetter.18

"Eggproduksjon til salg og oppdrett av fugleunger til utsetting for jakt og jakttrening er storindustri i mange land."

Eggene som er importert til Norge har bl.a. kommet fra Sverige. Svenske oppavlere importerer selv egg fra Frankrike, England og andre land.19 I 2007 publiserte Sveriges Landbruksuniversitet en rapport for myndighetene om oppdrett av villfugl i Sverige. 20 Avlsfugler ble holdt i bur. Hakking var et utbredt problem for kyllingene og de ble påført «nebbring». 25% av kyllingene hadde fotskader. Og bruken av antibiotika og andre medikamenter var svært utbredt for å holde sykdom i sjakk. I 2011 foreslo myndighetene i Sverige regler for villfugloppdrett. Den svenske Veterinærforeningen kritiserte reglene for å være for svake, og skrev at «disse dyrene har i mange år blitt holdt på en måte som til tider har forårsaket omfattende dyrevelferdsproblemer.»21 Man har imidlertid fortsatt ikke fått bukt med industrien i Sverige heller, og den massive oppdretten av fugler til jaktformål fortsetter i flere land.

"I Norge har rådyr og hare også blitt holdt fanget eller oppdrettet for jaktformål."

Også pattedyr utsettes for oppdrett for så å jaktes på. I Norge har rådyr22 og hare 23 også blitt holdt fanget eller oppdrettet for jaktformål. I andre land rammes en rekke ulike dyr av praksisen, gjerne kombinert med «canned hunts» - jakt på utsatte dyr i innhegning. I Sør-Afrika er løver et av de vanligste ofrene for dette – les mer her. NOAH jobber for et totalforbud mot å utsette fugler og pattedyr for oppdrett i fangenskap, for så å sette dem hjelpeløse ut i naturen foran jegere som skyter dem for «opplevelsens» skyld.

NOAH-seier: Jakthundtrenig på ville dyr i fangenskap forbudt

I 2019 kom utkast til ny viltforskrift, med forslag om å videreføre og tillate innfanging, oppdrett og utsetting av en rekke arter - inkludert rødlistet hare og rype - for jakthundtrening og jakt. Dette til tross for at Miljødirektoratet skrev i høringsbrevet at “ville dyr lett vil lide i fangenskap”, og at "nyere kunnskap viser at denne aktiviteten (utsetting av oppdrettede dyr til jakt) ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig og medfører risiko for skade på̊ naturmangfoldet". NOAH protesterte kraftig mot alt hold av ville dyr i fangenskap.

Også Veterinærinstituttet reagerte på dette, og skrev i sitt høringssvar: «Når det gjelder innfanging av dyr for viltoppdrett mener Veterinærinstituttet at det bør opphøre. (...) Generelt bør ikke arter som f.eks. rype, skogsfugl og hare oppdrettes. Erfaringsmessig vil oppdrett av nye viltarter kunne føre til dyrelidelser».24 Veterinærinstituttet har tidligere omtalt oppdrett for utsetting til jakt på følgende måte: «Erfaringene med å sette ut jaktbart vilt er gjennomgående negative (…) Hold av vilt i fangenskap har ofte vist seg å være problematisk, og i land der slikt oppdrett er vanlig, har man erfaringsmessig ofte dyrevelferdsmessige problemer i driften.»25 Rådet for dyreetikk har også uttalt seg om jakt-oppdrett av ville dyr: "Rådet er (…) grunnleggende skeptisk til at oppdrettede dyr settes fri i naturen for jakt- og fiskeformål.26

"Da viltforskriften kom i 2020 var det med full seier for NOAH: Jakthundtrening på ville dyr i fangenskap ble forbudt."

Oppdrett og utsetting av ville dyr til jakt og jakttrening har pågått på kant med lovverket i mange år. Likevel har myndighetene sett mellom fingrene eller gitt tillatelser på tvers av det dyrevelferdslovverket som eksisterer. NOAH har over flere år jobbet for å stanset denne utnyttingen av dyr, og da viltforskriften kom i 2020 var det med full seier for dette arbeidet: Jakthundtrening på ville dyr i fangenskap ble forbudt. Forskriften hjemler ikke for å fange inn, oppdrette eller sette ut dyr til dette formålet. Dessverre gjelder ikke forskriften "fremmede arter", dermed gjenstår kampen for at heller ikke fasaner og rapphøne skal utsettes for dette.

NOAH-seier: Hijakttrening på rev forbudt

NOAH har jobbet i lang tid for å få forbudt hold av rev i fangenskap for hijakt-trening med hund. NOAH fikk hindret et forsøk på å tillate aktiviteten i 2004, og siden da har det i teorien vært forbudt. Men Mattilsynet har likevel sett gjennom fingrene med at jaktforeninger har hatt rever i bur for slik jakttrening, og bekymringsmeldinger og purringer fra NOAH om å håndheve forbud, har ikke ført frem. I forbindelse med ny Dyrevelferdslov i 2009, understrekte NOAH at både hijakt og hijakttrening burde forbys. Dette ble ikke tatt til følg. I 2014 og 2015 anmeldte NOAH to ulike forhold der det ble bedrevet ulovlig jakttrening på rev og mink, og har sendt flere bekymringsmeldinger til Mattilsynet angående lignende forhold for rev og grevling. I 2017 ba NOAH om en uttalelse fra Miljødepartementet, og i 2018 henvendte NOAH seg til Mattilsynet for å purre på en uttalelse fra dem om lovligheten av hijakttrening på rev. Men myndighetene fortsatte å bortforklare problemet.   

"NOAHs høringssvar ble tatt til følge, og hijakttrening på rev blir endelig forbudt!"

I februar 2019 skrev NOAH brev til Miljødirektoratet og Mattilsynet for å kreve at hijakttreningen ble stanset, i forbindelse med at rev som kjæledyr ble vedtatt forbudt. Miljødirektoratet svarte da at de ville sende brev til alle de vet har rev for dette formålet (jakttrening) om å umiddelbart avvikle slikt revehold. Men få måneder senere, i høringsbrev til ny viltforskrift, skrev Miljødirektoratet: «Til tross for at det etter gjeldende holdforskrift ikke er tillatt å holde rev i fangenskap for trening av hund er det flere klubber som har fått rev fra pelsdyrfarmer (sølvrev og blårev) som holdes oppstallet og benyttes til trening av hihunder. Både Norsk Kennel Klub og Norges Jeger- og Fiskerforbund har overfor Miljødirektoratet fremmet ønske om at slik aktivitet kan bli lovlig.» Og mer skulle det ikke til før direktoratet foreslo å legalisere denne utnyttingen av rever.

NOAH protesterte sterkt i sitt høringssvar. Også faginstansene reagerte kraftig på dette forslaget i sine høringsinnspill. Veterinærforeningen var "sterkt kritisk til at det i kapittel 4 åpnes for oppdrett og hold av rev for trening av hihunder.27 Mattilsynet mente det var viktig at "bruk av pelsfarmrev forbys både som kjæledyr og til trening av hund», og understreket at «slik bruk av dyr (er) svært negativt i forhold til dyrevelferd, og vi ønsker derfor et forbud."28 NOAH engasjerte også publikum, og Miljødirektoratet fikk over 200 private henvendelser - særlig om forbud mot hijakttrening på rev.

1. april 2020 er NOAHs høringssvar tatt til følge på dette punktet, og hijakttrening på rev blir endelig forbudt!   

Kilder

  1. "Importerer ender for jakt", Dagens næringsliv, 12.08.15, http://www.dn.no/dnaktiv/2015/08/12/2135/Jakt/importerer-ender-for-jakt
  2. "Anmelder Løvenskiolds andeimport", Dagens Næringsliv, 21.08.12, http://www.dn.no/dnaktiv/2015/08/21/1430/SiriMartinsen/anmelder-lvenskiolds-andeimport
  3. "Andejakt?", Dagens Næringsliv, 21.08.12, http://www.dn.no/meninger/debatt/2015/08/21/2142/Jakt/andejakt
  4. «Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr», Veso, 2004
  5. "Etiske aspekter ved utsett av ender for jaktformål, Rådet for Dyreetikk, 05.09.17, https://www.radetfordyreetikk.no/etiske-aspekter-ved-utsett-av-ender-for-jaktformal/
  6. «Assessment of the risks associated with the import and release of hand- reared mallards for hunting purposes», VKM, 2017
  7. Brev fra KLD til Norskog, 07.08.18
  8. Østlandsposten, 16.08.18
  9. Referat fra møte, 04.05.18, nkk.no
  10. Brev fra Mattilsynet til Miljødirektoratet, 05.04.18
  11. Mail fra Mattilsynet til NOAH, 07.05.18
  12. Miljødirektoratets tillatelse til utsetting av fugl, 2018
  13. Mattilsynets brev til Miljødirektoratet 5. april 2018
  14. Brev fra Miljødirektoratet 5. mars 2019
  15. «Bestilling - regulering av utsetting av oppdrettet fugl for trening av jakthunder», LMD til MT, 31.10.2019
  16. «The UK Game Bird Industry - a short study», Adas for Defra, 2005
  17. «The UK Game Bird Industry - a short study», Adas for Defra, 2005
  18. The Independent, 15.07.10
  19. svenskjakt.se/start/nyhet/biotopvard-och-fasanuppfodning-i-modern-tid
  20. Wiberg, S. och Gunnarsson, G. 2007. Inventering av hållning och uppfödning av viltfågel i Sverige. Rapport 17, Sveriges lantbruksuniversitet, Institutionen för husdjurens miljö och hälsa, Skara
  21. Remissvar fra Sveriges Veterinærmedisinske Forening på "Statens jordbruksverks föreskrifter och allmänna råd om hägnade vilda fåglar", 2011-2012
  22. "Uttalelse om dressur av hund på rådyr i hegn, Rådet for Dyreetikk, https://www.radetfordyreetikk.no/uttalelse-om-dressur-av-hund-pa-radyr-i-hegn/
  23. «Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr», Veso, 2004
  24. Veterinærinstituttets høringssvar til Viltforskrift, oktober 2019
  25. «Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr», VESO, 2004
  26. "Uttalelse fra Rådet for dyreetikk, 2005
  27. "Veterinærforeningens høringssvar til Viltforskrift, oktober 2019
  28. Mattilsynets høringssvar til Viltforskrift, oktober 2019