Forbud mot buejakt

Etter flere års kamp, klarte NOAH å sette en stopp for jakt med pil og bue i Norge i 2014. Jaktinteressene presser på for legalisering i flere land for å få en mer «spennende» jakt, og NOAH bidrar til å stoppe dette.

I mai 2014 satte endelig Klima og -Miljødepartementet ned foten for et prøveprosjekt på jakt med pil og bue, fremmet av Norsk Buejegerforbund – og dermed spikeren i kista for jaktmiljøenes forsøk på legalisering i Norge. Denne seieren kom etter flere års intenst arbeid fra NOAH, for å forhindre innføring av denne svært risikofylte jaktformen i Norge.

Stadig press for legalisering

Jaktmiljøene har i flere omganger forsøkt å legalisere buejakt – og NOAH har kjempet imot og vunnet frem også tidligere. I 1998 ble den første søknaden om buejakt sendt til Direktoratet for naturforvaltning, og NOAH engasjerte seg for å stoppe dette og klarte det. 1 Men diskusjonen om buejakt blusset for alvor opp i februar 2011, da Norges Buejegerforbund, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norskog og Norges jeger- og fiskerforbund sendte inn felles søknad til Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) om å få starte buejakt, i første omgang i en periode over 3 år. Forslaget ville kreve endring i regelverket, og ble sendt på høring sammen med en revisjon av hele forskriften om utøvelse av jakt. Buejakt-forslaget var beskrevet i slutten av det lange høringsdokumentet, og direktoratet fremstilte det som uproblematisk.

NOAH gikk hardt ut mot forslaget i høringssvaret, og argumenterte for at å tillate buejakt ville være å tøye dyrevelferdsloven, og gi en negativ signaleffekt om at vekten av dyrs interesser blir enda mindre enn den allerede er. NOAH oppfordret også publikum til å protestere og signere vår underskriftskampanje mot buejakt, noe som medførte at Direktoratet fikk en rekke henvendelser fra folk som ønsket forsøket stoppet. NOAH tok også opp saken med flere faginstanser.

"Etter flere års kamp, klarte NOAH å sette en stopp for jakt med pil og bue i Norge i 2014. Jaktinteressene presser på for legalisering i flere land for å få en mer «spennende» jakt, og NOAH bidrar til å stoppe dette."

I etterkant av høringsrunden reagerte NOAH på at Direktoratet for Naturforvaltning så ut til å drive ren politisk lobbyvirksomhet for buejakt, gjennom sin i overkant positive tolkning av høringssvar fra flere instanser som var uttalt negative til denne jaktformen. NOAH kontaktet ulike høringsinstanser for en presisering – og verken Rådet for Dyreetikk eller Mattilsynet kunne tas til inntekt for slik jakt – selv om direktoratet fremla det slik. NOAH ba derfor om et møte med Miljøverndepartementet, og presenterte internasjonale forskningsrapporter om jaktformen.

Støtte fra fagmiljøene

Med sterke krefter på jaktutøvernes side, kunne det se ut som om arbeidet mot buejakt hadde liten sjanse. NOAH ba imidlertid om møte med departementet, og samlet sammen internasjonale forskningsrapporter om jaktformen. Så ble interessepartene kalt inn til diskusjonsmøte med miljøvernminister Erik Solheim: NOAH, Buejegerforbundet og Direktoratet for naturforvaltning ble invitert til å holde innlegg. Etter at innleggene var holdt, ytret Landbruksdepartementets representant at også de mente at jegerinteressene ikke kunne tilbakevise en større dyrevelferdsmessig risiko ved buejakt. I juni 2012 bestemte Miljøverndepartementet seg for å la dyrevernhensyn veie tyngre enn jaktinteressene, og avviste forslaget. Departementet skrev i en pressemelding: «Miljøverndepartementet opnar ikkje for ei prøvejaktordning for bogejakt før ein har vitskapelig dokumentasjon på at jaktforma ivaretek dyras velferd på ein like god måte som jakt med andre tillatne jaktvåpen.»2

"I juni 2012 bestemte Miljøverndepartementet seg for å la dyrevernhensyn veie tyngre enn jaktinteressene, og avviste forslaget."

I samme periode kontaktet NOAH Den Norske Veterinærforeningen og etterspurte deres syn på buejakt. I Veterinærforeningens svar til NOAH og Miljødepartementet sto det: “DNV mener at alle tiltak som angår jakt må ha som mål å bedre dyrevelferden gjennom sikrere og hurtigere død for viltet. DNV kan ikke se at det finnes dokumentasjon på at jakt med pil og bue tilfredsstiller dette. (…) DNV støtter ikke at det gis tillatelse til jakt med pil og bue i Norge. DNV ber om å bli tatt med på videre høringer i saken.”3

Tidligere hadde også Veterinærinstituttet uttrykt sin skepsis: «Vi mener at en tillatelse til jakt med pil og bue vil bli oppfattet som en mindre etisk jaktform».4 Rådet for dyreetikk har også tidlig uttalt seg negativt om buejakt – uttalelsen fra 2007 lyder: «Undersøkelser som er gjort tyder (…) på at dyret bruker relativt lengre tid på å dø av et dødelig pilskudd, antakelig fordi pilen lager en relativt ren snittflate og dermed forårsaker mindre blødning. Rådet for dyreetikk har tidligere vurdert jakt med pil og bue og anbefalt at dette ikke blir tillatt.»5

NOAH stanser dyreforsøk med buejakt

Sommeren 2013 ble det på nytt forsøkt å innføre prøveordning med buejakt i Norge. Dette året søkte Direktoratet for Naturforvaltning igjen om tillatelse til å gjennomføre et forsøk hvor 38 hjorter skulle avlives med den hensikt å sammenligne drapseffekten med pil og bue i forhold til rifle. Da søknaden skulle vurderes i Forsøksdyrutvalget presenterte NOAHs leder og veterinær Siri Martinsen, for utvalget hvorfor NOAH mener forsøket var uetisk og ikke kunne forsvares. Utfallet av saken ble at forsøket fikk enstemmig avslag fra Forsøksdyrutvalget: «Utvalget anser forsøket som smertevoldende. I henhold til forsøksdyrforskriftens §8 må det ved forsøk som antas å påføre dyret smerte “stilles særskilte krav til forsøkets vitenskapelige eller praktiske nytteverdi”. Jakt med bue er i dag forbudt i Norge og flere andre europeiske land. (…) Det foreligger ikke opplysninger som tilsier at bruk av bue ved jakt har noen forvaltnings- eller dyrevelferdsmessige fortrinn sammenlignet med rifle. Det foreligger imidlertid flere opplysninger og forhold om dyrevelferd som tilsier det motsatte, inkludert dokumentasjon framlagt i søknaden. Det angis i søknaden at det kan forventes at bruk av pil har mindre slageffekt og lager mindre vevsskade enn et ekspanderende rifleprosjektil. Det følger av dette at sannsynligheten for at treff utenfor målregionen vil føre til fall, er mindre ved bruk av bue enn rifle. Søknaden tilsier videre at bruk av bue også kan gi en sterkere smerteopplevelse pga. pilens lave hastighet og lave slageffekt, samt mer respons hos dyret enn ved riflejakt, noe som vil vanskeliggjøre et oppfølgingsskudd dersom nødvendig. Dokumentasjonen framlagt i søknaden viser at det er grunn til å tro at jakt med bue gir høyere skadeskytingsfrekvens enn dagens tillatte jaktformer. Utvalget kan ikke se at det aktuelle prosjektet har en nytteverdi som forsvarer dyrebruken og finner at søknadens formål ikke oppfyller kravene i forsøksdyrforskriften.»6

"I 2013 søkte Direktoratet for Naturforvaltning igjen om tillatelse til å gjennomføre et forsøk hvor 38 hjorter skulle avlives med den hensikt å sammenligne drapseffekten med pil og bue i forhold til rifle."

Jegerinteressene klaget inn FDUs vedtak til Mattilsynet, og NOAH sendte informasjon også til dem. Mattilsynet opprettholdt FDUs vedtak, og presiserte bl.a. at det er unødig å utføre forsøk med denne type jakt, da søkeren av forsøket selv la frem dokumentasjon på at buejakt vil være mer risikofylt for dyrene mht ulike aspekter ved skadeskyting: «I forsøk der man ønsker å undersøke nye metoder for avliving av dyr, bør det etter hovedkontorets oppfatning være et klart mål at de nye metodene har til hensikt å bedre dyrevelferden sammenlignet med eksisterende metoder. Ettersom det aktuelle forsøket ikke vil bedre og i verste fall kan forverre dyrevelferden, må det derfor i utgangspunktet regnes som unødig i lovens forstand. (…) Hovedkontoret mener at buejakt og rekreasjonen som dette innebærer for de som ønsker å utøve dette, ikke vil være tilstrekkelig tungtveiende samfunnshensyn for å kunne tillate forsøket. Disse betraktningene har også stor relevans for buejakt som aktivitet i seg selv - til tross for at Mattilsynet kun vurderte selve dyreforsøket (…) Hovedkontoret kan etter dette ikke se at det foreligger verken berettigede samfunnsmessige eller vitenskapelige hensyn som oppveier de ulemper dette vil påføre forsøksdyrene.»7

Endelig seier for dyrene

Tidlig 2014 søkte Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, NORSKOG og Norges Jeger- og fiskerforbund på nytt om å åpne for en prøveordning med buejakt, og igjen var NOAH på banen. Etter at Miljødirektoratet fremmet saken overfor Klima- og miljødepartementet, ble ulike parter i saken innkalt til møte i departementet med daværende miljøminister Tine Sundtoft. NOAH og Buejegerforbundet ble bedt av departementet om å holde hvert sitt innlegg for partene. Her holdt NOAHs Siri Martinsen et foredrag om de etiske problemene forbundet med buejakt. Veterinærforeningen var også til stede for å argumentere mot slik jakt.

"NOAHs argumenter for å ivareta dyrenes interesser i denne saken ble lyttet til, og avslaget var å se som en endelig seier i kampen mot innføring av buejakt i Norge."

I mai 2014 ble det endelig klart at Miljø- og Klimadepartementet avslo søknaden: «Departementet viser til at det ikke har vært mulig å fremskaffe vitenskapelig dokumentasjon i Norge som viser at pil og bue er et humant jaktvåpen på lik linje med kruttvåpen. Det fremkom heller ikke noen slik informasjon i møte med organisasjonene. Slik dokumentasjon har vært en sentral forutsetning for eventuelt å kunne tillate et forsøksprosjekt. På den bakgrunn har ikke departementet funnet det forsvarlig å gi tillatelse til å sette i gang et forsøk med pil og buejakt.»8 NOAHs argumenter for å ivareta dyrenes interesser i denne saken ble lyttet til, og avslaget var å se som en endelig seier i kampen mot innføring av buejakt i Norge.
I 2018 forsøkte buejaktinteressene for øvrig igjen å få godkjent et dyreforsøk – via Norsk institutt for naturforskning. FDU var da nedlagt og erstattet i sin helhet av Mattilsynet. Mattilsynet påpekte at de normalt ikke behandler helt like saker som er avslått tidligere – men valgte likevel å behandle søknaden med følgende resultat: «Mattilsynet vurderer saken slik at en mulig innføring av buejakt i Norge i første rekke vil være et tilbud om en utfordrende fritidsyssel for et lite antall mennesker. Vi vurderer at buejakt ikke vil gi bedre dyrevelferd enn annen jakt. Vi ser derfor ikke at formålet med å gjennomføre et dyreforsøk er oppfylt.»9

NOAH bidrar internasjonalt

I 2018 forsøkte jaktinteressene å innføre buejakt i Sverige. NOAH bidro med vitenskapelig informasjon til våre kolleger i Djurens Rätt. Svenske faginstanser som Sveriges Landbruksuniversitet var også kritiske til buejakt.10 I november 2018 ble det klart at myndighetene mente det kreves mer utredning, og at man ikke uten videre kan tillate buejakt i Sverige.11

"NOAH har bidratt med faglig informasjon til flere organisasjoner internasjonalt som kjemper for å innføre eller beholde forbud."

NOAH har bidratt med faglig informasjon til flere organisasjoner internasjonalt som kjemper for å innføre eller beholde forbud. Buejakt er forbudt i de fleste europeiske land – herunder UK12, Tyskland13, Sveits14, Nederland15 og Østerrike16.

NOAHs faglige argumenter

En eneste grunn for buejakt utpekes av det euroepiske buejegerforbundet: "Challenge is the major reason for bowhunting."17 Da leder i Norges Buejegerforbund ble stilt det samme spørsmålet i Dagsnytt 18-debatt med NOAH i 2011, svarte også han: "Ja, det kan du spørre om, det har vel litt med å gjøre at vi ønsker en annen form for spenning (... ) det er en utrolig fascinasjon det å oppleve et dyr så utrolig nært på."18 Spenningen, adrenalinkicket, utfordringen - disse egenskapene fremheves når buejakt skal rettferdiggjøres.

Og utfordringer byr det på - først og fremst i forhold til dyrevelferd. Problemet ligger nettopp i jaktens natur - det som er vanskeligere betyr også mer risikofylt. I tillegg til at jaktmiljøet selv – slik FDU og Mattilsynet påpekte - la frem dokumentasjon på at pil og bue medfører en større risiko for skadeskyting enn det som allerede er tilfelle med tillatte våpen, finnes også internasjonal forskning som NOAH har lagt frem for myndighetene.

"Pil og bue medfører en større risiko for skadeskyting enn det som allerede er tilfelle med tillatte våpen."

Praktiske erfaringer fra sporhund-tjeneste i USA rapporterer at det er vanskeligere å spore dyr skutt med pil.19 De oppsummerer buejakt slik: «Brysttreff der pila gjennomborer bare en lunge medfører svært vanskelige ettersøk. Høye lungeskudd gir vanskelige ettersøk, selv med hund. Hjort dør av bukhinnebetennelse ved treff i nedre mageregion. Hjort skadeskutt med pil er mye vanskeligere å ettersøke med hund enn hjort skadeskutt med krutt, selv om denne generaliseringen avhenger av treffområdet.»

"Praktiske erfaringer fra sporhund-tjeneste i USA rapporterer at det er vanskeligere å spore dyr skutt med pil."

Flere publiserte vitenskaplige studier viser at risikoen for skadeskyting er større med pil - 5 studier har vist 50 % skadeskutte dyr; en viste opptil 39 % skadeskutte dyr; en studie av nøye regulert buejakt med moderne utstyr viser 18 % skadeskyting - men dyr blir ikke regnet som skadeskutte dersom de blir funnet innen 24 timer.20 Studiene (bl.a. Boydston & Gore) forklarer at bredhodede piler må skjære over hovedpulsåren eller treffe brystregionen eller nervesenteret for å gi rask død. I de fleste jaktsituasjoner er det svært vanskelig å skyte pilen inn i et vitalt område. Nesten alle skudd i magen fører til en langsom død av bukhinnebetennelse. Ved et relativt lavt treff i brystområdet vil blødningen hovedsakelig være innvendig, noe som vanskeliggjør ettersøket. En annen studie påpeker at buejakt forårsaker sår som infiseres ved at pilspissen fører avrevne hår med seg gjennom sårkanalen. Dette leder til bakterieinfeksjoner som tar livet av dyret, vanligvis etter en eller to uker, avhengig av hvor pila sitter og av dyrets generelle helse.21 En oversiktsstudie fra The Biotechnilogy and Biological Sciences Research Council og The Royal Veterinary College I UKkonkluderte med at skadeskyting er: “substantially greater than for hunting by rifle, and so on animal welfare grounds the rifle is to be preferred.”22

"En annen studie påpeker at buejakt forårsaker sår som infiseres ved at pilspissen fører avrevne hår med seg gjennom sårkanalen. Dette leder til bakterieinfeksjoner som tar livet av dyret, vanligvis etter en eller to uker."

Svenske og danske studier som jaktforeningene gjerne viser til skiller seg fra de andre studiene - de er ikke publisert i vitenskaplige tidsskrift og holder ikke vitenskaplig standard.23 Èn vitenskapelig studie som buejegere gjerne selv siterer viser at av 61 påskutte dyr forsvant hele 67% ut av jegerens synsfelt, og måtte ettersøkes. Søk ga funn av 98% i løpet av 24 timer – og på den bakgrunn mener jegerinteressene skadeskytingsprosenten er 2%. Men mye lidelse har gått for seg for flertallet av de påskutte dyrene i løpet av ett døgn før døden inntraff, og flere var også i live da de ble funnet. Forsøket ble også gjort i unormalt kontrollerte former – hvor dyrene ble skutt på matstasjoner.24
Den samlede vitenskapelige litteraturen viser at buejakt har en større risiko for skadeskyting enn andre tillatte våpen, og at lidelsene dyrene gjennomgår er betydelige. Dette har også dannet grunnlag for at NOAH vant frem og sikret forbud mot denne jaktformen i Norge.

Kilder

  1. "Vil ha buejakt også i Norge", VG, 25.02.03, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/G1aJz9/vil-ha-buejakt-ogsaa-i-norge
  2. Pressemelding fra Miljøverndepartementet 15.06.2012
  3. Brev til Miljødepartementet og NOAH fra DNV, 13.06.2012
  4. Veterinærinstituttets høringssvar til Miljødirektoratet, 2011
  5. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning", Rådet for Dyreetikk, 16.12.07, https://www.radetfordyreetikk.no/uttalelse-om-jakt-og-viltforvaltning/
  6. Vedtak om bruk av forsøkdyr - FOTS ID 5531
  7. Mattilsynet, vedtak i klagesak 30.10.2013
  8. Pressemelding fra KLD 13.06.2014
  9. Vedtak om bruk av forsøksdyr - FOTS ID 11847
  10. "Förslaget att tillåta bågjakt får kritik", Sveriges Radio, 03.10.18, https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=83&artikel=7057677
  11. "Mer underlag behövs för att avgöra frågan om pilbågsjakt", Naturvårdsverket, 30.11.18, http://www.naturvardsverket.se/Nyheter-och-pressmeddelanden/Nyhetsarkiv/Nyheter-och-pressmeddelanden-2018/Mer-underlag-behovs-for-att-avgora-fragan-om-pilbagsjakt-/
  12. "Hunting and shooting wildlife", Gov.uk, https://www.gov.uk/hunting
  13. http://www.europeanbowhunting.org/index.php/germany
  14. http://www.europeanbowhunting.org/index.php/switzerland
  15. http://www.europeanbowhunting.org/index.php/netherlands
  16. http://www.europeanbowhunting.org/index.php/austria
  17. http://www.europeanbowhunting.org
  18. Jan Sivert Hauglid, leder i Norges Buejegerforbund, på Dagsnytt 18 , 21.02.2011
  19. Opptegnelser av Deer Search, Inc, sitert i "Deer and deer hunting", Row Wegner, Stackpole Books, 1990
  20. Downing, R. L. 1971. "Comparison of crippling losses of white-tailed deer caused by archery, buckshot, and slugs". Proc. Annu. Conf. Southeast Assoc. Game and Fish Comm. 25:77-82 ; Lohfeld, M. L. 1979. "Crippling loss and illegal kill of white-tailed deer (Odocoileus virginianus) during a controlled hunt in a New Jersey state park". M.S. Thesis, Rutgers Univ., New Brunswick, N.J. 25pp. ; McPhillips, K. B., R. L. Linder, and W. A. Wentz. 1985. "Nonreporting, success, and wounding by South Dakota deer bowhunters". Wildl. Soc. Bui. 13:395-398. ; Glen Boydston og Horace Gore, viltbiologer ved Texas Park and Wildlife Departement, 1989 ; Langenau, E. E. 1986. "Factors associated with hunter retrieval of deer hit by arrows and shotgun slugs". Leisure Sci. 8:417-438. ; Herron, J. S. C. 1984. "Deer harvest and wounding loss associated with bowhunting white-tailed deer". M.S. Thesis, Univ. Wise, Madison. 34pp. ; Pedersen M A, Berry S M og Bossart J C, "Wounding Rates of White-tailed Deer with Modern Archery Equipment", 2008 Proc. Annu. Conf. SEAFWA
  21. Adrian Benke, Texas, «The bowhunting alternative», 1989
  22. “Bowhunting deeer”, N. G. Gregory, Universities Federation for Animal Welfare , Animal Welfare 2005, 14: 111-116, ISSN 0962-7286, 2005
  23. "Swedish Bowhunting Study", 2001-06-26 to 2002-12-3, The Swedish Bowhunting Association; "Evaluation of The Danish Bowhunting Association, The Danish National Forest and Nature Agency´s Statistics shot with boe and arrow in Denmark", 01.10.99 - 15.01.04, European Bowhunters Association
  24. ”Efficiency of Archery Hunting for White-tailed Deer on Medway Plantation», Richard T. Morton et al, 1995 Proc. Annu. Conf. SEAFWA