Reguleringstanken

Jakt er i dag først og fremst rekreasjon, men rettferdiggjøres ved myten om at menneskers inngripen trengs for å regulere naturen. Nå peker imidlertid FN på jakt og fangst som den nest største årsaken til masseutrydningen av arter. Også i Norge er 19 pattedyr og 79 fugler truet og nær truet.1

Til tross for at 99% av jegere begrunner jakten først og fremst med «rekreasjon»,2 har myten om at menneskets regulering av naturen er «nødvendig» fått dominere viltforvaltningen i de fleste land. Dette er i aller høyeste grad også tilfelle i Norge. Men troen på at jakt er nødvendig for å regulere en uregjerlig natur som kontinuerlig svever i fare for å komme i ubalanse uten vår veiledende hånd, har begynt å slå sprekker.

Krav fra jaktinteressene om at rovdyrene må holdes på truet nivå for elgjaktens skyld, grunneiere som avler opp og slipper ut tamfugler for å få mer å jakte på og omfattende jakt på rødlistede arter - fra gaupe til hare og rype – taler sitt tydelige språk. Bakgrunnen for regulering av de ville dyrene, er ikke at naturen ikke klarer seg uten vår inngripen, men at vi ønsker å styre hvem av dens innbyggere som skal være mange for at jegere skal forsyne seg av dem, og hvem det skal være få av for at ikke jegerne skal få konkurranse.

Jakt truer naturmangfoldet

I en verden hvor de ville pattedyrene til sammen utgjør 4 % av biomassen, og vi selv bidrar med 36 % og våre husdyr i kjøttindustrien med 60 %, er det trolig på tide å spørre hvor stort behov det er for at vi regulerer dem. Tallene kommer fra en studie fra Weizmann Institute of Science i 2018, og viser også at mennesker er ansvarlige for tap av 83 % av alle ville dyr.3

En studie fra 2014 har beregnet at ville dyrepopulasjoner totalt sett har blitt redusert med 52 % over de siste 40 årene.4 15 000 forskere publiserte i 2017 en appell i vitenskapsmagasinet Bioscience, hvor de ber myndigheter verden over om å sette hensyn til vill natur og ville dyr høyere.5 Forskerne er ikke bare bekymret for utrydding av arter, men også for “defaunation“ – den drastiske reduksjonen i antall ville dyr generelt. De oppfordrer til å beskytte og restaurere naturlige habitater for de ville dyrene, og la økosystemer med alle tilhørende dyr restaureres – og ikke minst utvikle politikk som motvirker desimeringen av ville dyr og som øker samfunnets verdsettelse av naturen. En studie fra 2019 viser også at jakt, fangst, fiske og hogst (bl.a. for å tilgjengeliggjøre land for landbruk) truer klodens biologiske mangfold. 4543 arter er direkte truet av utnyttelse, og “høsting” fremstår som en av de største truslene både for hav- og landdyr.6

Den største driveren av tap av arter er menneskets arealbruk – hovedsakelig landbruk til kjøttproduksjon. Den nest største driveren av utryddelse er direkte utnytting i form av jakt og fangst.7

Ville dyr kan også risikere å stå mindre rustet til å møte klimaendringene på grunn av jakt, påpeker en studie fra Queen Mary Universitet i London fra 2017. Gjennomgående jakter jegere på de sterkeste dyrene, og utarmer dermed den genetiske variasjonen, og stiller artene i en svakere posisjon til å takle nye utfordringer. Hovedforsker Robert Knell uttaler: «Den negative effekten kan forekomme med en årlig jaktrate så lav som 5% av de best tilpassede hanndyrene. Nå når miljøendring er en realitet over hele kloden, viser vår studie at til og med dyrepopulasjoner som er utsatt for relativt lavt jakttrykk er mer sårbare for utrydding enn det man hittil har trodd.»8 En nyere samlestudie (2019) i «Nature Research» som undersøkte over 10 000 vanlige arters tilpasningsevne til klimaendringene, og fant at ingen av arene kunne klassifiseres som trygge. Selv arter som skjære, spurv og rådyr vil kunne trues av klimaendringene fordi dyrenes tilpasningsmekanismer ikke er raske nok for endringene som nå skjer i miljøet.9 Åpenbart kommer jakt og skadefelling som en kritisk ekstrabelastning.

Den første rapporten fra FNs Naturpanel (IPBES), ble publisert i 2019 og viser at 25% av artene på land og i vann trues av utryddelse.10 Rapporten har samlet 15 000 kilder som setter søkelyset på hva som fører til den dramatiske desimeringen av ville dyr og tapet av natur – den menneskeskapte utryddingsbølgen.11

Den største driveren av tap av arter er menneskets arealbruk – hovedsakelig landbruk til kjøttproduksjon. Den nest største driveren av utryddelse er direkte utnytting i form av jakt og fangst. I tillegg kommer klimaendringer og forurensning som mindre faktorer, som likevel legger betydelig sten til byrden. At jakt utpekes av FN som den nest største årsaken til utrydding av arter bør gi en viktig erkjennelse og få konsekvenser for tankegangen i norsk viltforvaltning.

Dyr blir ikke «for mange»

Til tross for forskningsrapporter som varsler om at de ville dyrene er under alvorlig press, er det fortsatt en utbredt antagelse at dyr lett blir «for mange» - og bringer naturen i ubalanse uten menneskers inngripen. Denne antagelsen holder ikke vitenskapelig mål.

Carlo Consiglio, professor i zoologi ved Universitetet i Roma med forskningsfelt fauna og økologi, har påpekt dette lenge. Consiglio har publisert en rekke vitenskaplige artikler om jakt, samt bøkene "Diana e Minerva. Una critica scientifica della caccia" (En vitenskaplig kritikk av jakt, 1990) og "Divieto di Caccia" (Jaktforbud, 2012). "Det er en påstått sannhet at dyr blir for mange eller "overtallige". Men "overtallige" i forhold til hva?", spør Consiglio.12 Han fremholder at økologiens prinsipper ikke handler om at rovdyr begrenser byttedyr, men at alle naturlige populasjoner vokser til sin bæreevne som er avhengig av tilgjengelige ressurser. Slik sett er det ingen dyrepopulasjon i fri natur som har et stabilt høyere nivå enn det som er naturlig. Consiglio er tydelig på at jakt ikke er nødvendig for naturens skyld: "Jakt kan avsluttes når som helst. Det er på ingen måte nødvendig for bevaring av naturen. Det antydes at dyrepopulasjoner er større enn de burde være - men hvem kan uttale seg om hvor store de burde være? Dyrene står i balanse til sitt miljø og har interne mekanismer for regulering", uttaler zoologiprofessoren.13

Tanken om at jakt ikke er nødvendig for å hindre "ubalanse", møter ofte motstand i norsk debatt. Men man finner den samme erkjennelse som hos Consiglio igjen hos Veterinærinstituttet: "Naturlige økosystemer fungerer ideelt sett uten menneskelige hjelpetiltak.”14 Overraskende nok finner man den også i presentasjonen fra Norges Jeger- og Fiskerforbund, men med et tillegg som belyser den egentlige hensikten bak jakten: "Naturlige økosystemer fungerer uten behov for menneskelige hjelpetiltak. Viltstell er aktiv manipulering av naturen med det formål å minske eller øke bestand eller avkastning av en eller flere viltarter".15 Man ser eksempel på hvordan denne aktive manipuleringen foregår når jegere går ut i media med indignasjon fordi «ulven berøver jegere for mange elg, noe som igjen går utover skogsforvalteres inntekt».16

"Jakt kan avsluttes når som helst. Det er på ingen måte nødvendig for bevaring av naturen. Det antydes at dyrepopulasjoner er større enn de burde være - men hvem kan uttale seg om hvor store de burde være? Dyrene står i balanse til sitt miljø og har interne mekanismer for regulering"
- Carlo Consiglio, professor i zoologi ved Universitetet i Roma

Tross begrepet "viltstell" har de ville dyrene liten nytte av menneskets inngripen - verken som individ eller art. Stikk i strid med oppfatningen av at dyr lett blir for mange, ser man nå at flere dyrearter som det jaktes på i Norge er i ferd med å bli for få – i tråd med utviklingen ellers i verden. Ryper, som i antall er det mest jaktede dyret i Norge, ble i 2015 oppført på norsk rødliste som "nær truet". I løpet av 15 år har rypebestanden sunket jevnt, og i løpet av de ti siste årene er den halvert. Forskere frykter at rypene kan forsvinne fra norsk natur.17 Men i følge Miljødirektoratet vil ikke en konsekvens være å frede fuglen. Til Aftenposten uttalte direktoratet om fredning: "Det er teoretisk mulig, ja. Men det vil sitte langt inne. (...) Rype er vår mest populære viltart, som svært mange er engasjert i."18 «Engasjert i» betyr i denne sammenheng at mange ønsker å jakte på rypene – og det brukes i seg selv av miljømyndighetene som en grunn til å ikke frede den rødlistede arten. Harer er en annen hyppig jaktet art, som forskere frykter kan forsvinne. Forskere mener reduksjonen er "dramatisk".19 Selv om man ikke vet hvor mange harer det egentlig er i Norge, vet man at bestanden har hatt en reell nedgang de siste 20 årene.20 Ikke desto mindre prøver Norges Jeger- og Fiskeforbund å rekruttere flere barn og unge til nettopp harejakt.21

Faktum er at man for mange arter ikke vet hvor mange de egentlig er, bare hvor mange det skytes hvert år. Så lenge "avkastningen" går sin gang er det mindre interesse for dyrenes reelle situasjon i naturen. Miljødirektoratet har ingen offisielle tall på andre arter enn de store rovdyrene. For hjortedyr har man anslag basert på jaktstatistikk, for ulike fugler har Norsk Ornitologisk forening tall etter sine egne tellinger – men for den nær truede haren, den sårbare oteren eller måren, finnes ingen tall.22 Med andre ord; norske myndigheter vet ikke hvor mange de ville dyrene er, men de ønsker likevel at de skal utnyttes mer til jakt.23

Dyrene er ikke «for mange» bare fordi mennesker innskrenker plassene de kan leve på. Det er ikke behov for mer kontroll og regulering av de allerede pressede dyrene – det er behov for mer toleranse og hensyn.

Det hender påstanden om at dyr blir «for mange» begrunnes i at de er «for mange» i forhold til de stadig mer begrensede og fragmenterte habitatene de har til rådighet. Det fremføres da at de utgjør en fare i form av påkjørsler på veiene, er til «skade» for menneskelig virksomhet som oppdrettsanlegg, landbruk, trafikk, privat eiendom etc. og at de utgjør et irritasjonsmoment for eksempel på strender, i byer, i hager og lignende. Men denne situasjonen bør ses fra de ville dyrenes perspektiv: Enda så få de er, blir naturområdene som er deres hjem, stadig mer ødelagt av menneskelig virksomhet. Veier og annen infrastruktur bryter opp områdene deres og utsetter dem for fare. Og når de prøver å overleve i nærheten av mennesker, blir de sett på som «skadedyr» og risikerer å bli tatt livet av fordi de er på «feil sted» i menneskers øyne. Dyrene er ikke «for mange» bare fordi mennesker innskrenker plassene de kan leve på. Det er ikke behov for mer kontroll og regulering av de allerede pressede dyrene – det er behov for mer toleranse og hensyn. Les mer om hvordan dyr tas livet av med bakgrunn i påstått «skade», og hvordan man bør og kan ta mer hensyn til ville dyr.

Jakt bidrar ikke til bevaring

Til tross for at årevis med jakt og utnytting av ville dyr, har brakt de ville dyrene inn i den nåværende krisen, nyter jakten godt av en annen myte: At jaktturisme er en essensiell del av bevaring, fordi jegernes «interesse» for dyrene vil være de ville dyrenes beste sjanse til å finne eksistensberettigelse. Teorien bak slike tanker har vært at penger fra jaktturisme kan finansiere kamp mot ulovlig jakt. Et forskerteam fra Oregon State Universitet utfordret i 2018 premisset om at rekreasjonsjakt er et akseptabelt og effektivt verktøy for bevaring av ville dyr. Antagelsen om at jakt er viktig for bevaring har fått grep i allmennheten uten overbevisende empirisk dokumentasjon, i følge forskerne.24 Som FNs Naturpanel påpeker, er jakt en av de største truslene mot ville dyr. Videre er det heller ikke hold i at pengene fra jaktturisme har noen positiv virkning for bevaring. De siste årene har flere forskere reist kritiske stemmer.25  26 En rapport fra Natural Resources Committee i USA viser at troféjakt slett ikke bidrar økonomisk til bevaring, men derimot bidrar til faren for utrydding ved at jakten ”fjerner et betydelig antall dyr fra raskt minskende populasjoner”.27 Economist at Large fant at bare 3% av pengene fra jaktturisme i bl.a. Afrika går til lokalsamfunnene, det meste ender i lommene på jaktselskaper eller profesjonelle jegere.28 Troféjakt er først og fremst en business for de få. Industrien bidrar minimalt til lokal og nasjonal økonomi og utgjør kun 1,8% av totale turistinntekter.29

"Naturlige økosystemer fungerer ideelt sett uten menneskelige hjelpetiltak.”
- Veterinærinstituttet30

I kjølvannet av at en troféjeger fra USA skjøt løven Cecil i 2015, ved å lure den ut av en nasjonalpark, har flere stemmer problematisert troféjakten. Den zimbabwiske kommentatoren Alex Magaisa i The Herald, skrev følgende etter episoden: "Profesjonelle jegere er glorifiserte krypskyttere (...) De elsker blodsport. De liker å drepe (...) nasjonal og internasjonal presse bør avdekke råten i jaktindustrien".31 Kuki Gallmann, en kenyansk landeier som valgte å avvikle kvegfarmen sin og omgjøre den til et naturreservat uten jakt, beskriver forskjellen mellom lovlig og ulovlig jakt slik: "Det er uetisk å ha to standarder - en for krypskytteren som skyter et vilt dyr for pengenes skyld og blir arrestert eller skutt for det, og en for den velstående legale jeger som kan betale en formue for gleden av å drepe dyret og til og med gratuleres for det".32 En viltvokter i Kenya, Raabia Hawa, skrev følgende i et innlegg rettet til troféjegere: "For et år og noen dager siden, ble min kollega og gode venn skutt av en krypskytter. Han sto midt imellom dem og et neshorn som de siktet på. Han tok kula for neshornet. Han spurte ikke om dets alder, han spurte ikke om det var et avlsdyr, han spurte ikke om det var hann eller hunn, hvit eller svart. Det, gode Sir, er ekte bevaring, forvaltning og beskyttelse som vil sikre overlevelsen av våre dyrebare neshorn. (...) Jeg er overbevist om at min kollega ville ha stilt seg i veien for kula også om det var du som var i andre enden av geværet istedenfor krypskytteren." 33

Grenselinjen mellom lovlig troféjakt og ulovlig jakt er ofte tynn.34 35 36 Forskning har vist at antall dyr av sårbare arter går ned i områder der jaktturisme drives - i Tanzania har løve- og leopardpopulasjonen gått markant ned, og over 90% av nedgangen skyldes lovlig jakt.37 Desto sjeldnere et dyr er, desto større blir populariteten blant jegere og jakttrykket øker.38 Flere forskere har tatt til orde for at troféjakt gjør større skade på ville dyrepopulasjoner enn man har antatt.39

Uten jakt vil de ville dyrene tilpasse seg sitt livsgrunnlag, og opprinnelig natur vil ta form – nettopp den type natur miljøforskere og FNs Naturpanel forteller oss at vi trenger mer av.

Ettersom kritikken mot troféjakt øker, beslutter flere flyselskaper å forby transport av troféer. Blant selskapene som ikke lenger frakter troféer fra enkelte eller samtlige dyrearter som er utsatt for slik jakt (særlig de såkalt "fem store") finner man Air France, Air Canada, KLM, Lufthansa, British Airways, Qatar, Delta, United, American, Emirates, Swiss, South African, Turkish, Iberia, Singapore og Cargolux.40414243 Lufthansa har sluttet å frakte troféer fra samtlige afrikanske dyr, uavhengig av i hvilken grad de er truet. EU har også valgt å ta et standpunkt i saken, da de i februar 2015 innførte forbud mot import av jakt-troféer fra løver skutt i Benin, Burkina Faso og Kamerun.44 FN vedtok i juli 2015 en resolusjon om at land bør ”ta avgjørende skritt på nasjonalt nivå for å forebygge, bekjempe og utrydde ulovlig handel med dyr”.45 Norske flyselskaper og den norske regjering har avvist initiativ fra NOAH om å ta lignende grep.

Jakt på truede dyr i Norge

Argumentet om at man trenger jakt for å generere penger til bevaring av truede dyr har ikke blitt brukt for norske forhold. Det er åpenbart at jaktinntekter her til lands tilfaller grunneieren og jaktfirmaene, og ikke har noe med vern å gjøre. Tvert imot er grunneiere med jaktrettigheter de tydeligste promotørene av å holde truede rovdyrbestander «nede» av hensyn til nettopp jakten. Og jaktinteressene ivrer også for fortsatt jakt på rødlistede arter av rekreasjonshensyn. I Norge ser man heller en underkommunisering av det faktum at flere norske dyrearter er truet.

Ikke desto mindre befinner et betydelig antall arter seg på norsk rødliste. Blant planter, insekter og dyr er 2355 klassifisert som truet og 1235 som nær truet. Mange truede arter lever i skog, spesielt gammelskog.46 Artsmangfoldet av pattedyr i Norge er relativt begrenset. Av pattedyrene er 5 kritisk truet, 5 sterkt truet, 7 sårbare og 2 nær truet. Av fuglene er 6 kritisk truet, 15 sterkt truet, 25 sårbare og 33 nær truet. Av reptiler og amfibier som finnes i Norge, er en kritisk truet og 2 nær truet. Blant fisker er en art kritisk truet, 4 sterkt truet, 2 sårbare og 6 nær truet.47 Det jaktes som nevnt på en rekke pattedyr og fugler som er på rødlisten.48 I tillegg er det lov å «skadefelle» flere truede og nær truede dyr.49 De kritisk truede pattedyrene er ulv, fjellrev, bredøreflaggermus, børsteflaggermus og grønlandshval – ulven blir skutt både i lisensjakt og skadefelling. De sterkt truede pattedyrene er bjørn, gaupe, jerv, klappmyss-sel og narhval. Gaupe er det ordinær rekreasjonsjakt på, i tillegg til skadefelling. Bjørn og jerv er utsatt for skadefelling og lisensjakt – inkludert «forebyggende» skadefelling ved å ta livet av jervunger i hiet. Klappmyss ble kommersielt fanget helt opp til 2008, og fortsatt kan skadefelling forekomme. De sårbare artene er oter, blåhval, stor-, troll- og tusseflaggermus, ilder og ringsel. Både ringsel og oter kan bli utsatt for skadefelling – og ringsel er det «fri jakt» på i de nordlige fylkene.50 De to artene som er nær truet er skimmelflaggermus og hare – sistnevnte er utsatt for både ordinær jakt og skadefelling. På Svalbard er hvalross, isbjørn og steinkobbe sårbare arter. Steinkobbe blir imidlertid jaktet på for rekreasjon over store deler av Norge (ikke Svalbard).51 Les mer om rettsstatus for de ulike pattedyrene, de store rovdyrene, seler og hvaler.

Blant fuglene er dverggås, åkerrikse, hortulan, vierspurv og hauksanger kritisk truet – heldigvis blir ingen av dem jaktet på. De sterkt truede fuglene inkluderer imidlertid krykkje og makrellterne – som begge har vært tillatt å «skadefelle» i mange år. Blant de sårbare fuglene finnes hettemåke som det også er tillatt å «skadefelle». Når det gjelder de nær truede fuglene er det tillatt med ordinær jakt på lirype, fjellrype, havhelle, svartand og ærfugl – de nær truede rypene er de dyrene i norsk natur det drepes flest av for rekreasjonsjakt. Det har også lenge vært tillatt å «skadefelle» er rekke nær truede fugler; fiskemåke, ærfugl, kornkråke, stær, gulspurv og hønsehauk. Les mer om de ulike fugleartene og hva de utsettes for.

Naturen uten jakt

Uten jakt vil de ville dyrene tilpasse seg sitt livsgrunnlag, og opprinnelig natur vil ta form – nettopp den type natur miljøforskere og FNs Naturpanel forteller oss at vi trenger mer av. Uberørte områder med dyreliv er imidlertid ikke det mest utbredte på kloden, og det er få steder hvor man kan se dyrearter tilpasse seg sitt livsgrunnlag uten menneskelig påvirkning.

Men ironisk nok har det dukket opp nye slike områder som følge av ekstrem menneskelig påvirkning; de fraflyttede sonene etter atomulykker. I Tsjernobyl gjorde ulykken området ubeboelig for mennesker, mange ville dyr døde og man trodde inntil nylig at dyrelivet ville bli alvorlig svekket over tid. Men til manges overraskelse oppdager forskere at det i nettopp disse områdene er et særlig rikt natur- og dyreliv. I Tsjernobyl lever nå blant annet villhester, bison, elger, rådyr, gauper, hjorter, villsvin, rever, ulver, ugler, ørner, kråker og en rekke andre fugler og mindre dyr.52 53 Selv om forskere strides om effektene av radioaktivitet kan ha forårsaket et mindre mangfold enn det man ville sett i helt uberørt natur, er det tydelig at mangfoldet er større enn det det var i naturområdene rundt bosettingene før ulykken. I menneskets fravær har de ville dyrene av ulike arter kunnet tilpasse seg sitt livsgrunnlag i en natur som plutselig fikk være i fred.54 55

Det er en bitter erfaring at det rike dyrelivet vi sjelden klarer å skape rom for i områder hvor mennesker også lever, så raskt og mot alle odds etablerer seg når dyrene får være i fred for vår inngripen. Det ville være et bedre skussmål for menneskeheten om det ikke var en dødelig atomulykke, men våre egne bevisste valg om å ta hensyn, som ga våre ville naboer sitt nødvendige livsrom. Myten om at mennesker trengs for å regulere naturen og holde «balanse», tilbakevises i stadig større grad av forskning og av eksempler hvor naturen får være uberørt av jakt og menneskelig påvirkning. Det er på tide at denne myten forkastes, og at jakt ses for hva det nå har blitt: En hobby som truer de ville dyrene i en tid hvor de trenger all beskyttelse de kan få.

Kilder

  1. Norsk rødliste, Artsdatabanken https://www.artsdatabanken.no
  2. Brattestad og rønningen, “Jegerundersøkelsen i Trondheim”, Fylkesmannen i sør-Trøndelag (1987)
  3. "Humans just 0.01% of all life but have destroyed 83% of wild mammals – study", The Guardian, 21.05.18 https://www.theguardian.com/environment/2018/may/21/human-race-just-001-of-all-life-but-has-destroyed-over-80-of-wild-mammals-study
  4. "Earth has lost half of its wildlife in the past 40 years, says WWF", The Guardian, 30.09.14 https://www.theguardian.com/environment/2014/sep/29/earth-lost-50-wildlife-in-40-years-wwf
  5. "World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice", BioScience, Volume 67, Issue 12 (2017) https://academic.oup.com/bioscience/article/67/12/1026/4605229
  6. "Identifying global centers of unsustainable commercial harvesting of species", Enrico Di Minin m.fl, Applied Ecology, (2019) https://advances.sciencemag.org/content/5/4/eaau2879
  7. FNs Naturpanel (IPBES)
  8. "Trophy Hunting May Drive Extinctions, Due to Climate Change" , National Geographic, 28.11.17 https://news.nationalgeographic.com/2017/11/wildlife-watch-trophy-hunting-extinctions-evolution/
  9. "Adaptive responses of animals to climate change are most likely insufficient."Nature Communications volume 10, Article number: 3109 (2019)https://www.nature.com/articles/s41467-019-10924-4
  10. "Media Release: Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’; Species Extinction Rates ‘Accelerating’", IPBES (2019) https://www.ipbes.net/news/Media-Release-Global-Assessment
  11. "Earth's sixth mass extinction event under way, scientists warn", The Guardian, 10.07.17 https://www.theguardian.com/environment/2017/jul/10/earths-sixth-mass-extinction-event-already-underway-scientists-warn
  12. "Non ci sono animali "in soprannumero", Carlo Consiglio, (06.04.2012), Carlo Consiglios blogg på nettavisen Animali e ambiente nel cuore", Milano, Italia. https://www.nelcuore.org/?p=309
  13. "No alla Caccia", Carlo Consiglio, Savelli, Roma (1980) http://www.carloconsiglio.it/ 
  14. ”Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr”, C. Mejdell, VESO/Veterinærinstituttet (2004)
  15. "Viltstell", NJFF (30.05.2016) http://www.njff.no/jakt/Sider/Viltstell.aspx
  16. "Mener ulven truer elgjakta", NRK, 25.09.17 https://www.nrk.no/norge/mener-ulven-truer-elgjakta-1.13690711
  17. "Rype på rødlisten – kan bety mer vern og mindre jakt", Aftenposten, 26.02.15  http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Rype-pa-rodlisten--kan-bety-mer-vern-og-mindre-jakt-7912695.html
  18. "Rødlisting av rype: Jegere blir gjerne med på nasjonal vernedugnad", Aftenposten, 24.02.15  http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Rodlisting-av-rype-Jegere-blir-gjerne-med-pa-nasjonal-vernedugnad-7914971.html
  19. "Dramatisk nedgang i harebestanden", Aftenposten, 10.09.09 http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Dramatisk-nedgang-i-harebestanden-5584880.html
  20. "Bestandssituasjonen for hare i Norge – en kunnskapsstatus", Pedersen, S. & Pedersen,  – NINA Rapport 886 (2012)http://www.researchgate.net/publication/258840454_Bestandssituasjonen_for_hare_i_Norge__en_kunnskapsstatus
  21. "Barne- og ungdomsarbeid i NJFF, fylkeslag og lokalforeninger er den beste investeringer vi kan gjøre for å rekruttere nye fiske- jakt- og friluftslivsinteresserte folk for framtida", NJFF-Hedmark UNG, (Publisert 08.02.2016, Oppdatert 14.03.2019) https://www.njff.no/fylkeslag/hedmark/Sider/NJFF-ung.aspx  
  22. Kommunikasjon på e-post mellom NOAH og MD, 02.05.2019
  23. "Handlingsplan for næringsutvikling basert på høstbare viltressurser", Rapport fra arbeidsgruppe, 14. 03.19 https://www.regjeringen.no/contentassets/48f7af60526343398dfe7769523cae0e/handlingsplan-om-hostbare-viltressurser.pdf
  24. "Researchers question conservation community's acceptance of trophy hunting"Oregon State University, 11.05.18 https://www.sciencedaily.com/releases/2018/05/180511150418.htm
  25. "The assessment of the role of trophy hunting in wildlife conservation", W.-G. Crosmary, S. D. Côté & H. Fritz (2015) http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/acv.12205/pdf
  26. "Cat Dilemma: Too Protected To Escape Trophy Hunting?", Lucille Palazy et al. - PloS ONE 6, e22424 (27.07.11) http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3144897/ 
  27. ”Missing the mark”, Natural Resources Committee, USA (2016)
  28. "The $200 million question How much does trophy hunting really contribute to African communities?", Economist at Large (2013) https://www.conservationaction.co.za/wp-content/uploads/2013/09/The-200-Million-Question-How-Much-Does-Trophy-Hunting-Really-Contribute-to-African-Communities.pdf  
  29. "Big game hunting in West Africa what is its contribution to conservation?", IUCN-PACO, ISBN: 978-2-8317-1204-8 (2009) https://www.researchgate.net/publication/280007618_BIG_GAME_HUNTING_IN_WEST_AFRICA_WHAT_IS_ITS_CONTRIBUTION_TO_CONSERVATION 
  30. ”Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr”, C. Mejdell, VESO/Veterinærinstituttet (2004)
  31. "Dear World: A few reflections on our Cecil, the Zimbabwean Lion", The Namibian, Alex Magaisa, 06.08.15 https://www.namibian.com.na/140329/archive-read/Dear-World-A-few-reflections-on-our-Cecil-the-Zimbabwean-Lion
  32. "Kenyan ranger’s moving letter to American rhino hunter"Africa Geographic Editorial, 23.01.14 http://africageographic.com/blog/kenyan-rangers-moving-letter-to-american-rhino-hunter/#sthash.xnLukVg9.dpuf
  33. "Kenyan ranger’s moving letter to American rhino hunter"Africa Geographic Editorial, 23.01.14 http://africageographic.com/blog/kenyan-rangers-moving-letter-to-american-rhino-hunter/#sthash.xnLukVg9.dpuf
  34. "The assessment of the role of trophy hunting in wildlife conservation", W.-G. Crosmary, S. D. Côté & H. Fritz (2015) http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/acv.12205/pdf
  35. "Tar imot norske frivillighetsturister - SOLGTE LØVER TIL MAFIAEN", Dagbladet, 20.05.14 http://www.dagbladet.no/2014/05/20/nyheter/miljokriminalitet/neshorn/utenriks/organisert_kriminalitet/33371695/
  36. "Dear World: A few reflections on our Cecil, the Zimbabwean Lion", The Namibian, Alex Magaisa, 06.08.15 https://www.namibian.com.na/140329/archive-read/Dear-World-A-few-reflections-on-our-Cecil-the-Zimbabwean-Lion
  37. "Effects of Trophy Hunting on Lion and Leopard Populations in Tanzania", Society for Conservation Biology, Volume 25, Issue 1 (2011)  http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1523-1739.2010.01576.x/pdf
  38. "Cat Dilemma: Too Protected To Escape Trophy Hunting?", Lucille Palazy et al. - PloS ONE 6, e22424, 27.07.11 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3144897/
  39. "Cat Dilemma: Too Protected To Escape Trophy Hunting?", Lucille Palazy et al. - PloS ONE 6, e22424, 27.07.11 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3144897/
  40. "Airlines Have Started Refusing To Ship Hunting Trophies!", Higher Perspective (31.05.15) http://higherperspectives.com/hunting-trophies/
  41. "Qatar Airlines bans all hunting trophies on flights", Gulf News Journal, 06.08.15  https://gulfnewsjournal.com/stories/510632066-qatar-airlines-bans-all-hunting-trophies-on-flights
  42. "Hunting trophies: Delta, United and American ban transport", BBC News (04.08.15) https://www.bbc.com/news/world-africa-33767771
  43. "Air Canada bans shipments of hunting trophies after killing of Cecil the lion"Global News, 04.08.15 https://globalnews.ca/news/2146624/air-canada-bans-shipments-of-hunting-trophies-after-killing-of-cecil-the-lion/
  44. "Killing of Cecil the lion prompts calls for EU ban on importing lion trophies", The Guardian, 27.07.15 http://www.theguardian.com/environment/2015/jul/27/killing-of-cecil-the-lion-prompts-call-for-eu-ban-on-importing-lion-trophies
  45. "FN vil krypskyting til livs med ny resolusjon", Aftenposten, 30.07.15 http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/FN-vil-krypskyting-til-livs-med-ny-resolusjon-8110662.html
  46. "Truede arter i Norge", Miljødirektoratet https://miljostatus.miljodirektoratet.no/Truede-arter/
  47. Norsk rødliste, Artsdatabanken, https://www.artsdatabanken.no
  48. "God oversikt over jaktbart småvilt, men også noen kunnskapshull", NINA, 17.03.2016 https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4013/God-oversikt-over-jaktbart-smavilt-men-ogsa-noen-kunnskapshull
  49. "Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon." https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1997-09-01-1000
  50. "Forskrift om kvoter i jakt på kystsel i 2020" (årlig forskrift), § 4, Nærings- og fiskeridepartementet (17.12.2019)
  51. "Forskrift om kvoter i jakt på kystsel i 2020" (årlig forskrift), § 4, Nærings- og fiskeridepartementet (17.12.2019)
  52. "Cameras reveal the secret lives of Chernobyl's wildlife", BBC News, 26.04.15 http://www.bbc.com/news/science-environment-32452085
  53. "The Wildlife of Chernobyl", Spiegel International, 22.10.2009 http://www.spiegel.de/fotostrecke/photo-gallery-the-wildlife-of-chernobyl-fotostrecke-48047.html
  54. "Tsjernobyl har blitt en oase for dyr og planter", NRK, 10.09.15 http://www.nrk.no/viten/tsjernobyl-har-blitt-en-oase-for-dyr-og-planter-1.12541355
  55. "Wildlife thriving after nuclear disaster? Radiation from Chernobyl and Fukushima nuclear accidents not as harmful to wildlife as feared", University of Portsmouth, 11.04.12 http://www.sciencedaily.com/releases/2012/04/120411084107.htm
Hovedfoto: Pixabay

FAKTA

  • Ville pattedyr utgjør kun 4 % av biomassen. Vi mennesker utgjør 36 %, og de resterende 60 % er husdyr.
  • Ville dyrepopulasjoner er redusert med over 50 % de siste 40 årene. 25% av verdens dyrebestander trues av utryddelse.
  • Jakt, fangst og fiske fremstår som en av de største truslene både for hav- og landdyr.
  • Troféjakt bidrar minimalt til landenes økonomi, og utgjør kun 1,8% av turistinntektene. Bare 3% av pengene fra jaktturisme i bl.a. Afrika går til lokalsamfunnene.
  • Antall dyr av sårbare arter går ned i områder der jaktturisme drives – i Tanzania har løve- og leopardpopulasjonen gått markant ned, og over 90% av nedgangen skyldes lovlig jakt.